Ni forskjellige hunder premiert i 2016

Halvsøsknene Troll og Blid.De har felles mor Bøyla. Fedrene er Texas og Johsi.

Før vi begynner på 2017 kan det være greit med en oppsummering av året som har gått. Først og fremst må status for kullet mellom NJCH Ringvassøya’s Bøyla og NJCH Simo’s Johsi få en skikkelig avslutning i UK-klassen. Det ble tre tisper med premie, hvorav de to fra nord, Wilma og Silva Kamilla, tilsammen klarte 27 premier. Wilma (eier Benn-Jøran Jenssen) sto for hele 14 av disse, med 9x1.UK, 5x2.UK. Silva Kamilla (eier Ken Jørstad) er bokført med nesten like mange, 12 premier, 4x1.UK, 6x2.UK og 2x3.UK. Søster Blid som eies av meg, fikk både preging, trening og naturlig utvikling spolert på grunn av en ulykke jeg var utsatt for. Det måtte operasjon til etter to måneder, og tida med rekonvalesens ble lang. På slutten av UK-perioden hennes var vi imidlertid klare til start, og Blid fikk 1.UK.  En av hannhundene, High-five (eier Øivind Gilje), hadde en tidlig start på høstens første prøve, men var på det tidspunktet for umoden i prøvesituasjonen. De øvrige hundene i kullet har dessverre ikke startet på prøve. Fem av de ni i kullet er HD-fotografert med A-hofter. Oppfordringen om å skaffe seg kjent HD-status går til de resterende fire. Per i dag er Silva Kamilla blitt mor til åtte valper, og det spørs vel om det blir så mange AK-starter på henne denne vinteren. Kanskje på de siste vinterprøvene?

Totalt fikk ni forskjellige hunder (inkludert Ildfotens Eir) jaktpremie i 2016. Foruten de tre som allerede er nevnt, ble Jentefjellets Herman (Jentefjellets Sol og NJCH Simos Min), eier Ragnar Størseth, premiert med 2.AK. Dessverre valgte eier å sikre seg hundens første premie på hans aller første start (og til nå eneste), og ba om å få trekke hunden fra videre avprøving. Det han ikke visste da, var at det kun gjensto sju minutter før førstepremien sannsynligvis hadde vært i boks. Heldigvis kommer det nye muligheter for Herman, får vi tro.  Hermans søster Linsi, bosatt i Sverige med eier Gunno Haltorp har gjort det bra i flere år. I 2016 ble det tre VK-premier, 2.SKL, 4.SKL og 5.SKL på de to.  

Jentefjellets Snella (NJCH Bøyla - NJCH Vigdaættas Luca), eier Arne Aaby, har ikke så mange startene bak seg hun heller, men det har resultert i noen premier. I 2016 ble det 2.AK på høsten. Litt uflaks på vinteren hvor fører ikke rekker fram til hunden og fuglen letter utenfor jaktbart hold for fører, har ført til godkjente stander, men ikke premier. Viltfinnerstatistikken er ok, med åtte egne stander mot makkers to.  Snella har nå valp, Dessverre ble det kun en hannvalp da eggløsningsperioden var mer eller mindre slutt da paring ble foretatt.   

Jentefjellets Catch fra samme kombinasjon, er ifølge sin eier ikke den store prøvehunden, men en svært god jakthund. Han fikk 3.AK på vinteren.  Det er fire hunder i kullet, tre er fotografert med A-hofter, og alle disse tre er premiert. Den tredje er Troya til Atle Selland. Hun ble ikke premiert i fjor, først og fremst på grunn av sykdom hos eier. Fra tidligere starter har hun ni premier, blant annet 1.AK. Forhåpentligvis får vi se henne i aksjon i 2017.  

Jentefjellets Miko (Hattbekkens Hlin og NJCH NMFLh10 Hågakollens Paco) var ikke brukt på prøver før han ble overtatt av nær familie, Ole Morten Rømo, og trent og dressert. På sin andre start ble det 3.AK. Om det blir flere muligheter for Miko vil nok vinteren vise. Det er kommet flere unghunder og valper inn i familien, og konkurransen om startplasser hardner til. 

Bøyla hadde sitt siste kull rett før 2015 bikket over til 2016. Også her ble det ni valper. Far til kullet er NJCH Smølafjellets Texas Hold'em. En av tispene fra dette kullet, Skutti, eier Per Lund, startet faktisk ni måneder gammel på Saltfjellet. Første dag var ikke forståelsen for hva som skulle utføres særlig stor. Neste dag slo hun til med topp karakterer. Dessverre var det ikke fugl i hennes slipp. Forhåpentligvis får vi se både henne og flere av hennes søsken på vinterens prøver, selv om de foreløpig ikke har rukket å bli mer enn 13 måneder.

Også Ildfotens Eir bør få bli med under fjorårets oppsummering. Dessverre er Eir litt for glad i noen meter ekstra etter fuglen. Hun klarte å skjerpe seg nok til 3.AK og 2.AK og har nå seks premier. Med hennes viltfinnerstatistikk er det beklagelig at ikke roen er helt i boks. Hadde hennes stander resultert i premier, ville lista vært lang. Så lenge det er liv er det håp, og vi gir oss foreløpig ikke!

Med det gratuleres alle med innsatsen og ønskes lykke til i 2017!