Jentefjellets Fenja er etter Jentefjellets Troll og NUCH Ildfotens Eir. Fenja er født 20. mars 2018, og er en lys, hvit og rød tispe med excellent eksteriør og gode jaktegenskaper og arbeidsmoral.

Hun startet på jaktprøver vinteren 2019, men uflaks i fuglesituasjoner hvor makkere tok opp fugl for henne, samt en rar avgjørelse etter et komplett fuglearbeid under innkalling hvor begrunnelsen var at makker var koblet, gjorde at premiehylla forble tom. Høsten startet godt. Hun fikk to starter som resulterte i 2x1.UK. Søkskvalitetene med format og prima reviering gir henne et godt grunnlag for topp premiering. Fuglearbeidene har vært presise og djerve. Det håper jeg de fortsatt vil være, selv om dressuren må skrus litt til framover mot AK på slutten av vinteren i 2020.

1.UK - Fosen/Stjørna JFF, 22.08 2019                                             

1.UK - Sirdal/RFK, 25.08 2019

2.UK - Forus/RFK 01.12 2019 

Jentefjellets Fenja, her 15 måneder.

NUCH Jentefjellets Troll er født 20.12.2015 og er etter NJCH Ringvassøyas Bøyla og NJCH Smølarypas Texas Hold'em. Han er en middels stor, hvit og rød hannhund, godt bygd med potensiale til å gjøre det bra i utstillingsringen. Jaktmessig er han en utmerket revierer. Han har fine fuglearbeid hvor reisen er prima. Foreløpig har han, som flere unghunder, en tendens til å gå for nært fuglen. Heldigvis har det ikke resultert i støkk - så langt. Det har heller ikke ødelagt jaktbare situasjoner. Derimot har enkelte situasjoner med for lang ettergåing gitt færre premier enn han burde ha hatt.  Han har ikke vært preget av meg den første tida i oppveksten. Jeg overtok ham da han var 11 måneder. Det ble "prosjekt villbasse" som Atle Selland, eier av halvsøsteren Troya beskrev det, men prosjektet har hatt den progresjonen jeg håpet på. Unghundsesongen har gitt ham 2.UK, 2x1.UK og 5.pr. Unghund Grand Prix.  Dessverre hadde han litt for mange jaktdager i beina i Derby, men noen dagers hvile før UGP viste en sterk hund som ble bedre og bedre for hvert slipp. I det store og hele framstår han som en overskuddshund som også har evnen til å stresse ned mellom slipp og i pauser. 

Sommeren 2021 ble en nedtur. I lufteterrenget på Lutsi brakk Troll halen. Det endte med amputasjon. Vanskeligheter med å få halen til å gro på grunn av en utrolig "glad" hale, ga ham "sykemelding" ut september. Høsten ble spolert, dessverre. De to veterinærene Cator Gjesdal og Marit Brevik gjorde en kjempejobb for å få kontroll på halen. Cato renset sårflate og skiftet bandasjer daglig i en periode. Like ofte klarte Troll å få bandasjen av, til tross for krage + to stk skjermer.  Tips om laserbehandling gjorde underverker. Marit ga ham seks behandlinger med laser, og endelig begynte halen å gro. Nå er han i fin form, halen er grodd, og halens nye lengde plager ham ikke. 

Tre skogsprøver høsten 2021 er gjennomført. I Kvinesdal ble det 1.AK. I Egersund jaktet han seg til 1.AK alle tre dagene. I tillegg ble han beste hund på prøven, basert på fredagens resultat med åtte fuglearbeid. Det var en svært spesiell opplevelse. På de totalt seks startene han nå har hatt på skog i år, har han ikke støkket eller misbrukt en eneste sjanse. Det er kanskje det jeg er aller mest fornøyd med. 

Det siste certet ble oppnådd på Båstadutstillingen 2022. Svein Kvåle stilte ham for meg, og resultatet ble BIR. Dermed ble Troll utstillingschampion, og den sjuende hunden med championattitttel. Totalt har disse sju hundene nå 12 forskjellige championater. 

1.UK Fosen februar 2017

2.UK Andøya mars 2017

1.UK Fosen august 2017

5.pr. UGP Rjukan oktober 2017

2.AK Egersund skog, november 2019

2.AK Forus lavland, 30.11 2019 

2.AK Høgkjølprøven NVK Trøndelag 24.10.2020

2.AK Høgkjølprøven NVK Trøndelag 25.10.2020 

1.AK Egersund skog, november 2020

1.AK Kvinesdal skog, november 2021

1.AK Egersund skog, november 2021

1.AK Egersund skog, november 2021

1.AK Egersund skog, november 2021

Prøvens beste hund i Egersund 2021

2.AK Haugalandet skog, 2021

3.AK Haugalandet skog, 2021

Jentefjellets Blid er født 22.05. 2014 og er etter NJCH Ringvassøyas Bøyla og NJCH Simos Johsi.  Blid fikk dessverre ødelagt en del av unghundtida med hensyn til dressur og preging på grunn av en skade jeg fikk under dømming på Osprøven. Det tok tid og krefter å komme seg tilbake i vanlig aktivitet, og det rammet Blid. Hun knyttet seg til flokken og sin mor, mer enn til meg, og det var helt klart ikke bra. Hun har mange gode egenskaper. Format og reviering er bra, fuglearbeidene er fine, presise og ofte med djerv reis. Fortsatt sliter vi med å ta inn ettergåing i enkelte situasjoner, men jeg ser stor bedring. Hun har et godt eksteriør.  Som unghund er hun premiert med 1.UK. Hun har og 2.AK skog. Mulighetene for å ta steget inn i VK er absolutt til stede. Hun er stort sett rolig i de aller fleste fuglesituasjonene nå.  

Ildfotens Eir er barnebarn av NUCH NJCH Jentefjellets Embla, med Jentefjellets Lissi til mor og NJCH Ildfotens Figo til far. Utseendemessig har hun nok litt fra begge linjer. Det er mye som minner om Embla og forsåvidt også Mira og Cherokee, samtidig er det trekk, særlig ved hodet, som kanskje gjenkjennes fra Ildfoten. Søksmessig liker jeg henne svært godt, selv om hun enkelte ganger kan ta seg et vel stort jafs av terrenget. Hun er flink i fugl. Akkurat nå, som nesten nyslått toåring, stoler jeg ikke hundre prosent på henne i alle situasjoner, men det er likevel god nok ro i et flertall av disse. Viltfinnerindeksen hennes tipper jeg er god. Hun har for øyeblikket 12 egne stander mot makkers tre.  Status foreløpig er fire jaktpremier og 3 x cert samt BIR og Bim på utstilling.

Status per juli/august 2015 er tre cert, en 3x1BTK og en 2xBIR og 1BIM. 
Ro i oppflukt fikk seg et kraftig skudd for baugen da yngstemann så sitt snitt til å stjele stand og dra med seg begge de voksne hundene. Kombinert med noen glipp på jakt i fjor høst, er det blitt en vei å gå. Forhåpentligvis er vi i mål ved prøvestart i høst, ikke minst fordi viltfinnerevnen er minst like god, og fortjener uttelling i form av premier. Dogwebs oversikt gir 20 egne stander mot makkers fem. Siste status er 1.AK i Haugesund som også omsider utløser utstillingschampionatet hennes. 

3.UK Vestfold 2011
1.UK Sirdal høst 2012
Finale Rjukan Grand Prix 2012
1.UK Forus Open kval 2012
Finale Forus Open 2012           

2.AK Egersund, november 2015

3.AK Nesehei april 2016

2.AK Egersund november 2016

3.AK Egersund november 2017                                                                                                                        1.AK Haugesund november 2017 

Ringvassøyas Bøyla (Ringvassøyas Shakira - NJCH Steinrabbens Felix) ble kjøpt av Eirik Olsen for å få tilbake linjene fra Jentefjellets Mira/NUCH NJCH Jentefjellets Embla. Embla hadde hatt to kull og planen var å beholde en valp fra hennes tredje kull. Dessverre ble det 22 cyster på eggstokkene samt livmorbetennelse, og operasjonen satte strek for den muligheten. Jentefjellets Zenta som er bestemor til Bøyla, er helsøster til Embla. Med Felix som far til kullet, følte jeg at dette ville bli et godt og spennende valg.  
Bøyla er født 15.mars 2007, er godkjent avlstispe i NESK, og har til nå oppnådd følgende premieringer:

1.UK Sirdal 07.03.08 
2.UK Nesehei 04.04.08
2.UK Fyresdal 21.08.08
1.UK Kiær 22.08.08
3.UK Forus 31.10.08
1.UK Sirdal 13.03.09
2.AK Geilo 19.04.09
2.AK Sirdal 05.03.10
1.AK Kiær 21.08.10
1.VK finale m/Cacit Forus 31.10.10
1.AK skog, Rogalandsprøven 6.11.10
3.AK skog, Rogalandsprøven 7.11.10
2.VK Geilo 09.04.11
2.VK Geilo 13.04.12
1.VK Hovden 05.04.13

1.AK skog Molde 20.08.14

2.AK skog Egersund 15.11.14

5.VK Hovden 17.04.15

4.VK Hovden 18.04.15
                                                                                                                             

I tillegg har hun deltatt i finalene i SNUM, Arctic Cup, RGP og Forus Open.

Bøyla har oppnådd et av målene jeg har med mine hunder: de skal har første premie i alle disipliner/terreng. Hun har 1.AK høyfjell høst, 1.VK m/Cacit lavland, 1.VK vinter og 1.AK skog. Med det mener jeg hunden har dokumentert jaktvett, samarbeid og fuglebehandling.    
På utstilling er hun nok ikke den som dommere og publikum får hakeslepp av. Hun har et tilstrekkelig greit eksteriør, og hennes beste sider er gode vinkler og et meget bra brystparti.
Hun har fått 1.BK, 3.BKK CK og 4BTK, men har og 4x2.BK.  Som voksen fikk hun Very good. Det dekker kravet til et jaktchampionat.  
Bøyla ble godkjent NESK avlstispe høsten 2008, 1 1/2 år gammel.
Bøyla har oppnådd poengene til jaktchampionat og er nå NJCH.

Jentefjellets Sol (INT NS UCH Jentefjellets Freke - NJCH NSUCH NMFH 03-05 Berkjestølens Hi-Treff) er resultatet av en paring hvor jeg ønsket å ta inn de samme linjene som ligger bak Jentefjellets Mira og Embla for å heve kvaliteten på fuglearbeidene. Freke har ikke disse linjene verken på mors- eller farssiden. 
I dette kullet ble det bare to tisper og Svein Kvåle fikk den vakreste, nemlig Pet.
Sol er en litt annen type bygningsmessig. Høy, langbeint, 59 cm, mye farge, men beveger seg elegant. Foreløpig er hun fortsatt for tynn, men det kommer seg. 
Hun er født 11.10.06. Sol er godkjent avlstispe i NESK.

Jaktprøvepremieringer:
1.UK 28.03.08 Hovden
2.UK 29.08.08 Sirdal
1.UK 30.08.08 Sirdal
2.AK 07.11.08 Rogalandsprøven skog
2.AK 08.11.08 Rogalandsprøven skog
3.AK 22.08.09 Kiær

Utstillingsresultater:
Sol ble beste valp uansett rase på Fellesutstillingen i 2007. Hun ble også beste valp uansett rase på RFK sin utstilling samme år.
Etter det har hun fått 1JKK, 2x2.BK, 4x1.BK, 2x2.BKK, 2x1.BKK, 2xCK og 3.BTK.

INT NSUCH Jentefjellets Freke er født 01.05.2001. Hun er barnebarn av NUCH Jentefjellets Hera, og altså datter av et av Heras avkom, Jentefjellets Deisi. Jeg fikk ikke tatt noe avkom fra Hera fordi hun ble svært syk etter å ha tråkket i et ormekull og fikk gjentatte livmorbetennelser og nyresvikt etter dette. Heldigvis ble kullet etter Deisi og NUCH NJCH Sandtjønnas Mezzo et bra kull hvor Freke og søsteren Tjorven som var aktive i jaktprøvesammenheng, fikk fine resultater. Tjorven døde desverre av magedreining da hun var seks år, men hun rakk å skaffe sin eier Jan Atle Larsen en etterfølger, Malin av Oddresteinen, som også har vist godt igjen på jaktprøver og utstilling. Malin ble forøvrig paret med Rotuas Athos Fra Juni, og Jan Atle beholdt en hannhund fra dette kullet. Selvfølgelig ble navnet Båtsman. Dette er også en paring hvor de samme linjene hentes inn via Athos sin bestefar, NUCH NJCH Vårhaugens Hi-Tech.
Freke har nå hatt to kull. Sol er fra det første kullet, mens kull nr. 2 som ble på hele ti valper, er solgt og levert. Det kjentes rart ut å ikke beholde noen selv, men med fire hunder i huset, er det så absolutt nok.
Freke er forøvrig en utpreget vennlig og imøtekommende hund, så snill at det nesten grenser til naivitet. For en innbruddstyv ville hun være en drøm; "så hyggelig at du kommer på besøk", ville hun nok sagt.  
Freke er også rapportør.  
Hennes jaktprøvepremier er følgende:
2.UK 15.03.02 Hovden
3.UK 26.03.02 Geilo 
1.UK 30.08.02 Hovden
1.premie Derby kval 27.09.02
2.UK 14.03.03 Hovden
3.AK 29.08.03 Hovden
1.AK 20.09.03 Våvatn
2.AK 21.09.03 Våvatn
2.AK 26.09.03 Kongsvold
6.VK 05.03.04 Rjukan
1.VK 02.04 NM-vinter Andøya
2.VK 02.09.04 Kongsvold
3.AK 20.11.04 Steinfjellprøven skog
1.VK 04.03.05 Sirdal
2.VK 26.08.05 Hovden
1.VK 29.09.05 NM-høyfjell Kongsvold 
3.AK 29.20.05 Kvinesdal skog
2.VK 03.11.06 Forus
1.AK 11.11.06 Rogalandsprøven skog
3.VK 24.08.07 Kiær
5.VK semi 12.10.07 NM-lavland
1.VK 02.11.07 Forus
3.VK finale 03.11.07 Forus
1.AK 10.11.07 Rogalandsprøven skog
2.VK 14.03.09 Sirdal

Utstillinger: Flere ganger beste valp uansett rase, flere BIS-titler, 42xCK, 4xCert, Cert i Sverige, 4 x Cacib + Cacib i Sverige,  6xBIM og 11xBIR.    

NUCH NJCH Jentefjellets Embla er datter av Jentefjellets Mira og NUCH NJCH Sandtjønnas Mezzo. Embla er født 3.februar 1998, og fylte nettopp13 år. Hun er imidlertid i fin form, og verken arbeidslyst eller utseende bærer preg av alderen. Hun har hatt to kull, et med Borstadfjellets Spencer og et med NUCH Skrubbhaugens Tim. Det ble dessverre ikke flere kull etter at en operasjon hvor eggstokker og livmor måtte fjernes på grunn av 22 cyster og livmorbetennelse, satte en stopper for flere valper.  
Emblas beste jaktlige egenskaper er nok viltfinnerevne og kvalitet på fuglearbeidene. Hun er flink til å legge opp søket sitt i forhold til terreng, og samarbeidsegenskapene hennes er prima. Det viser også en hel rekke premier fra skogsprøver. Embla er rapportør. Jeg pensjonerte henne som jaktprøvedeltaker i 2007, rett og slett fordi jeg hadde såpass mange VK-hunder da et jeg måtte ha leier på prøver.  Embla var godkjent avstispe i NESK.

Her er hennes jaktprøveresultater:

3 UK 14/02/99 Sirdal - Rogaland FHK                                                  
3 UK 26/02/99 Hovden - Agder FHK                                                

1 UK 27/02/99 Hovden - Agder FHK                                                
2 UK 28/03/99 Hovden - Agder FHK                                                 
5 UKK FINALE 17/04/99 Alta - Vest-Finnmark FHK                     
2 UK 30/10/99 – Brunlanes JFF                                                        

2 UK 12/11/99 -  Rogaland FHK                                                        
1 UKK FINALE 14/11/99 – Forus Open – RFK                               

1.AK 25/08/00 Sirdal I - Rogaland FK                       
2.VK 25/08/01 Sirdal I – Rogaland FK                                              

1.AK 03/11/01 NJFF Vest Agder                                                      

1.AK 17/11/01 Rogalandsprøven – Stvgr./Rog. JFF                         

1.VK 24/08/02 Sirdal I – Rogaland FK                                             

3.VK oktober/02 Vestfold – Vestfold FK                                          

2.AK 02/11/02 NJFF Vest Agder                                                      

2.VK 08/11/02 Viste – NM-lavland – Rogaland FK                         

6.VK finale 10/11/02 – NM-lavland – Rogaland FK                        

1.AK 16/11/02 – Rogalandsprøven – Stvgr./Rog.JFF                       

1.AK 17/11/02 – Rogalandsprøven – Stvgr./Rog.JFF                       

3.VK 05/09/03 – Kongsvold – NPK                                                   

2.VK semifinale – Kongsvold – NPK                                                

2.VK 07/11/03 – Viste/Forus – Rogaland FK                                    

2.VK m/res.Cacit 08/11/03 – Viste/Forus – Rogaland FK                 

2.AK Rogalandsprøven – Stvgr./Rog.JFF                                          

6.VK, NM-kval høyfjell  30.09.04 NGK                                            

2.VK finale Forus 05.11.04                                                                 

1.AK 13.11.04 – Rogalandsprøven                                                    

2.AK 14.11.04 – Rogalandsprøven                                                    

1.AK 20.11.04 Steinfjellprøven                                                          

2.VK 04.11.05 Viste/Forus                                                                

2.AK 13.11.05 Rogalandsprøven                                                       

2.AK 12.11.05  Rogalandsprøven                                                       

Utstillingsresultater: 

19xCK

2xCert

BIM

BIR
Cacib

Jentefjellets Mira er etter Skogsbakkens Janka og NUCH NJCH Finnvellens Cherokee. Hun er født 5.12.1992, og var en hund som søksmessig aldri gikk for stort eller for åpent. Kontakt og samarbeid var prima, og rapportegenskapene ble gjennomført både på egne og andre hunders vegne. Hun rapporterte like gjerne for Hera som sto i stand, som i sine egne situasjoner. Dessverre ble hun stadig mer plaget av innbilt svangerskap, og det ødela mange prøvestarter for henne. I ungdommen var hun temmelig rå i fugl, og som fuglebehandler beholdt hun djervheten så lenge hun levde. Hun fikk nok best vist hva hun sto for på skogsprøver, hvor hun sto nært fugl og med sin djerve reis ble det mange gode skytesjanser. Mira hadde tre kull, to med NUCH NJCH Sandtjønnas Mezzo og et med INT N S UCH Bjønnålias Trym. Fra kombinasjonen med Mezzo beholdt jeg Embla, og fra Trym tok jeg hannhunden Vind.  Begge fikk flott eksteriør og ble henholdsvis NUCH og INT N S UCH. De bar med seg videre samarbeidsegenskapene og rapporteringen. Dessuten var de like gode fuglebehandlere som sin mor. En av søstrene til Embla, Jentefjellets Zenta, gikk til Oddmar Isaksen i Tromsø. Hun ble stammor til Ringvassøyaoppdrettet. Også her er det solide fuglearbeid som preger linjene og avkommene.  
Mira var godkjent avlstispe i NESK.  

Jaktprøvepremier:
2.UK  Forus
2.UK  Sirdal
2.UK  Forus
1.AK  Vest -Agder
3.VK  Forus
1.AK  Vest-Agder
1.AK  Egersund
1.AK  Egersund

Eksteriøret var godt, men ikke godt nok til championat. Hun var litt for kort i ryggen og som regel avrøytet på sommeren. Til gjengjeld hadde hun et veldig godt kryss og gode vinkler. 

Hera er etter Skogsbakkens Janka og NJCH CJ Jæger. Hun var en svært god søker og viltfinner, selv om hun til tider kunne være noe egenrådig. Hun var også en vakker hund og ble raskt utstillingschampion. Dessverre ble hun bitt av hoggorm da hun som seksåring sprang midt inn i et ormebol hvor hoggormene lå å døste i solsteiken i påskesnøen. Hun overlevde så vidt det var, med sju synlige bitt på innsiden av låret. Hva vi ville ha funnet om vi hadde barbert vekk hårene på utsiden, vet vi ikke.
Hera var paret fire dager tidligere, og veterinæren gjorde en stor innsats for å redde både mor og eventuelle barn. Selv om hun var fysisk sterk, måtte hun leve resten av livet med redusert nyrefunksjon. I tillegg ble resultatet flere kraftige livmorbetennelser som ødela livmorveggen og satte strek for flere kull. Hun fødte ni valper i det første kullet, men kun seks av disse overlevde. Et senere forøk ga en valp, ny betennelse og så var karrieren som avlshund slutt. 
Det første kullet var med NJCH Thorliens Mr. Yankee i -95, det andre i -96 med NUCH NJCH Sandtjønnas Mezzo. Her ble enebarnet Dick som ble solgt til Egil Reed, stilt noen få ganger på prøve med 1.AK som resultat. Egil sier fortsatt i dag at en hund som Dick får han aldri igjen.  
Hera var født 5. januar 1989 og døde i august 2001, 12 1/2 år gammel. Hera var godkjent avlstispe i NESK.

Jaktprøvepremieringer: 
3.UK Rjukan
2.UK Hovden
2.UK Sirdal
2.UK Sirdal
3.AK Rjukan
2.AK Hovden
2.AK Forus
2.AK Forus
1.AK Forus
5.VK Hovden
5.VK Sirdal
1.VK finale Sirdal
2.VK semifinale NM-lavland
Finalist NM-lavland
3.VK Hovden
2.VK finale Hovden
2.VK Sirdal
4.VK Sirdal
3.VK Hovden
2.AK skog Vest-Agder
1.VK Hovden
5.VK semifinale NM-høyfjell
Finalist NM-høyfjell

Hun ble stilt noen ganger på utstilling og fikk cert og flere CK og ble utstillingschampion i 1993.
  

INT N S UCH Jentefjellets Vind er født 2. februar 2001. Han er etter Jentefjellets Mira og INT N S UCH Bjønnålias Trym. Vinds beste egenskaper er hans harmoniske gemytt, gode samarbeidsegenskaper og flotte, presise fuglearbeid. Også Vind er rapportør. Han er en hund som ble elsket av gatas unger, kanskje ble han herjet litt for mye med til tider, men at han var deres snilleste og beste venn, var det aldri noen tvil om. 
Jaktprøvemessig tok det litt tid å få dressert inn roen i fuglearbeidene. Han hadde samme råheten som sin bestemor og som ligger i disse linjene. Etter hvert kom vi i mål, og Vind er også godkjent avlshund i NESK. 
Han slet ganske mye med løpetida til alle tispene i flokken her. De hadde ikke synkronisert løpetid og det ble mange uker og måneder hvor han slet og ikke  fikk i seg nok mat. Til slutt tok jeg den tunge beslutningen om å selge ham, slik at han fikk en enklere flokk å forholde seg til. Jeg må innrømme at jeg fortsatt sliter med den beslutningen. Vind er en hund som savnes dypt, hver eneste dag. 

Jaktprøvepremieringer:
2.UK Hovden
2.UK Sirdal
2.AK Forus
2.AK Hovden
1.AK Nesehei
2.AK m/rapport Egersund
2.AK Vest-Agder
1.AK Egersund
1.AK Egersund

Utstilling: 4xCert + 2xcert i Sverige, 26xCK + CK i Sverige, 3x Cacib + 2 x Cacib i Sverige. Han var ikke mer enn ett år og tre måneder da han fikk Cert, Cacib og ble BIR på NKK sin utstilling i Kristiansand i 2002.    

Vind i Sverige med 2xCacib, 2xCert og BIR.

Hattbekkens Hlin er datter til Jentefjellets Tyra og Berghøis Rulle. Hlin er barnebarn av Embla. Hun er født 19. juli 2005, og oppdretter er Per Oddvar Mo i Trøndelag.  Hlin var i familien i drøye to år, før hun ble solgt til Ellen og Rolf Kragerud, et utrolig hyggelig ektepar i Oslo og et meget godt valg for Hlin sin del. Hlin klarte seg ikke så godt i flokken her på Madla. Hun var for snill og maktet ikke å sette grenser i forhold til de andre hundene. Det ble derfor mye plaging fra de yngste og det gikk nok utover sjøltilliten hennes. 
Hennes beste sider, selvfølgelig som barnebarn av Embla, er flotte fuglearbeider og veldig fornuftig reviering. Jeg vil derfor prøve ett kull på henne og beholde en valp fra det. Hun er paret nå, men det kan se ut til at løpetida var kommet lenger enn eierne var klar over, så jeg har ikke stor tro på at det blir noe denne gangen. 
Hlin ble ikke stilt så mange gangene på jaktprøve, men hun har 
1.UK  16.03.07 fra Hovden
På utstilling har hun en rekke førstepremier, HP og 2xCK.  

Skogsbakkens Janka var født 20. mars 1984 og var etter NJCH Vidviddas Cheko og Heika. Bak Cheko ligger NUCH NJCH Blåmyras Nicko og Pia Av Frydentopp. Pia stammer fra Topper og Sønnafjelletlinjene.
Heika er etter Tina og Myrteigens Jeppe. Tina er avkom etter Østvangens Tina og NJCH Parat Av Ekebæck, og bak Tina ligger Østvangens Miss Bo og INT UCH Tinn. Miss Bo er Tore Østhus sitt resultat av søskenparingen han gjennomførte og som ble stammor til denne delen av oppdrettet hans. 
Bak Blåmyralinjene ligger Steinheimen tungt forankret. Disse linjene representeres av sterkt og harmonisk gemytt, sterke samarbeidsegenskaper og vakkert eksteriør. At rapportering derfor har preget linjene i ettertid, er ingen overraskelse.
Janka ble jaktlig sett et fellesprosjekt mellom min far og meg. Hver gang jeg fikk Janka hjem etter at far hadde hatt henne med seg, ble det ny omgang med dressur. Det viste seg etter hvert at det var vanskelig å få orden på roen i fuglearbeidene, så det ble den første og eneste av mine hunder som ble brukt på denne måten. 
Janka fikk 3.UK på sin andre prøvestart. En noe rar avgjørelse av en dansk dommer som dømte etter dansk regelverk i Sirdal i 1985, ga henne 0 premie i UK etter førstepremiesøk og flott fuglearbeid med djerv og presis reis og komplett ro. Årsaken var at Janka senere tok stand på andre siden av et vann, og min far som førte henne den gangen, var etter dommerens syn for treig til å komme opp i situasjonen. Fuglen gikk før han var på skuddhold, og istedet for pluss for stand med fugl, ble det minus og altså 0 premie. Det var en mildt sagt trist og overraskende avgjørelse for oss og også for resten av partiet. 

Senere ble det i hvert fall dokumentert i AK at hun var en svært god viltfinner, men hun ble aldri rolig nok til å få uttelling for denne egenskapen i form av premie.

Utstillingsmessig var hun vakker. I den tida tenkte jeg at det var greit å stille henne en gang å få dokumentert at eksteriøret var verd en førstepremie. Da dette var i boks, ble det ikke flere utstillinger. Dessuten var jeg til de grader nybegynner i ringen, og hadde nok den gangen ikke hatt store muligheter til å få henne videre på resultatlistene. 

Janka hadde tre kull. Et med NJCH CJ Jæger og to NUCH NJCH Finnvellens Cherokee. Jeg beholdt Hera fra kullet med Jæger og Mira fra kullet med Cherokee. 

Janka til venstre sammen med Hera på jakt på Jentefjell.